Når mor og far er døde,
og våre slektninger har tatt gift.
Og alle våre venner har valgt seg sjøl.
Og våre lærere fra skolen
sitter bak lås og slå,
og sovepilla har slutta virke.
Og når presten fra konfirmasjonen
står og peker i det blå.
Ingen veit om han viser veien
eller hvilken retning vinden blåser nå.
Da kommer lille Sigmund inn til meg,
hans øyne er så blå.
Han spør meg: "Hvem i hele verden kan man stole på?"
Rotmo er blitt en tulling,
prinsesse Märtha er schizofren.
Og Göran Skytte gikk tilbake på det han sa.
Og mens Bono snyter på skatten,
og Michael Jackson trolig er død,
forsøker de å trøste oss med gamle visjoner.
Og de som omfavner Charlie Hebdo
driver sjøl med sensur,
og de som skulle sikre freden
er fanget inn i en dødskultur.
Da kommer lille Agnes inn til meg
og stiller seg på tå,
hun spør meg: "Hvem i hele verden kan man stole på?"
Når bombene har stilna,
og krigen har tatt slutt,
sitter krigeren der ensom i sin skyttergrav.
Og i hans leilighet så tror han
at lufta er stinn av krutt.
Han forbereder angrepet som skal komme.
Men når han ser seg sjøl i speilet,
har trynet virkelig revna opp.
Og der hvor nesa møtte panna
springer rottene inn og ut.
Da kommer minste jenta inn til ham,
og sier pappa ikke gråt.
Hun sier "Hvem i hele verden kan jeg stole på?"
Annlaug Børsheim - fele, kor.
Kari Anne Drangsland - trekkspill
Marte Dæhlen – gitar, kor
Magnus Helgesen - vaskebrett, vokal
Ståle Holgersen - mandolin
Alexander Lund – bass
Gäster:
Hans Martin Austestad – banjo
Olav Christer Rossebø - mandolin
|
|
Vem kan man lita på. Norsk text: Albert og Elise.