|
|
 |
 |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |
Folkekjær internasjonalist På tomannshånd er Wiehe en mild og snill mann, men med sterke politiske meninger. God hukommelse har han også. – Jeg husker deg godt. Vi møttes på et arrangement i Hønefoss, og du argumenterte for at jeg skulle komme hit til Hommelvik. Nå er jeg her på arbeiderfestivalen for andre gang. Jeg trives her, sier han og gir meg et glass Farris. Det er en folkekjær artist som sitter foran meg. Faren til Wiehe var dansk og mora svensk, selv er han en internasjonalist og er opptatt av langt mer enn Norden. I 2009 utga han plata “Sånger från en inställd skilsmässa” hvor han forteller om sitt ekteskap som ble lappet sammen. Denne plata fikk stor oppmerksomhet i svensk presse. Wiehe har også mottatt flere priser, inkludert Grammis 2004, Martin Luther King-prisen i 2005 og Årets Republikani 2007. Progressivrocker De fleste husker Wiehe som en av de fremste representantene for progressivrocken, eller bare progrocken, som i Sverige var særlig populær i første halvdel av 70-tallet. Da spilte han sammen med Bjørn Afzelius i rockegruppen Hoola Bandoola Band. Ei gruppe som raskt nærmest fikk kultstatus blant raddiser i kjølvannet av Vietnamkrigen, Woodstock og Kalvøyafestivalen her hjemme. Den progressive musikalske bevegelse begynte allerede på 1930-tallet å markere et klart politisk budskap. Noen tiår etter dukket musikeren og aktivisten Bob Dylan opp. Dylan tar nemlig også opp aktuelle politiske spørsmål sett fra folkets side, akkurat som sine forbilder Pete Seeger og Woody Guthrie. Wiehe står rotfestet i denne musikalsk-politiske tradisjonen. Samfunnsrefseren Wiehe er også inspirert av sangeren Victor Jara, chileneren som militærjuntaen kappet alle fingrene av og drepte på stadioen i Santiago i 1973. Wiehe har, i likhet med vår egen Lillebjørn Nilsen, skrevet sang om Jara. Dessuten har Wiehe også i lang tid hatt et godt samarbeid med Åge Aleksandersen, og nylig spilte han inn 25 sanger i tårnet til Åge. En av dem, en kjærlighetssang, ble også med på den nye platen. Krig mot Reinfeldt I år har Wiehe gitt ut sin mest brennaktuelle samfunnskritisk plate. Det er en krigserklæring mot politikere, bankdirektører og kongehuset i Sverige. – Jeg har et mål med min siste plate. Det er å styrte den borgerlige regjeringen i Sverige. Det er som en personlig kamp mellom meg og Fredrik Reinfeldt, forteller Wiehe med kampglød i øyet. På platen ”Ta det tilbake” retter han sin vrede mot fascismen, skakkkjørt økonomi, bonushaier og pappagutter – og ikke minst den borgerlige regjeringen i Sverige. SEKO har også laget en kampanje som har til hensikt å nominere kandidater til den svenske modellens ”dødgravare". Vinneren får Mikael Wiehes siste album i premie. – Hva synes du om denne kampanjen? – Den gleder meg, smiler Wiehe. Men at platen også skulle bli en hit, var han ikke forberedt på. Wiehe har aldri fått så mye medieoppmerksomhet som i år og har vært med i uttalige TV- og radioprogrammer. Han får fortsatt gode kritikker i avisspaltene. Etter Melodi Grand Prix – Det er tydelig at folk liker det politiske budskapet den på plata, Den ligger nå på andreplass i Sverige av de for tiden mest solgte plater, etter vinneren av melodi grand Prix, ler Wiehe. Han liker dårlig utviklingen i hjemlandet, med høy arbeidsledighet og et større klasseskille mellom folk. Han liker heller ikke at regjeringen gjør altfor lite for å forstå det flerkulturelle Sverige. – Fortsatt er det barrierer og fremmedfrykt. Innvandrere er ikke sidestilte med andre når de skal inn på arbeidsmarkedet. Dette opprører meg, sier Wiehe, som selv er gift med en chilensk kvinne og bor i en meget flerkulturell bydel i Malmø. Kassasuksess – Det overrasker meg at platen selger så godt, smiler Wiehe, fortsatt litt rusten i stemmen etter en kraftig forkjølelse. Han har akkurat holdt en tre timers konsert, signert en haug med CDer. Han er i godt humør tross feber. Arrangøren var så redd for at stemmen skulle sprekke, at de gav han en flaske gammeldansk før konserten. – Beklager at jeg drikker brennevin i kveld, men klarer jeg ikke å gjennomføre kveldens konsert på grunn av stemmen, får dere ikke pengene tilbake, sa han da han åpnet konserten. Grå, men ikke kjedelig Ved første øyekast virker Wiehe som en litt grå kjedelig type med briller. Men når han tar et par riff på gitaren og lader opp stemmen, skjønner publikum raskt at dette handler om en evig rebell. Med en skarp tunge som en øks og et vennlig smil vinner han publikums hjerte uansett hvor og når han står på scenen. Fansen vet hva de får når Wiehe står på dagsorden. De fleste i salen har sine ungdomsminner fra 1960-70 tallet og liker det de hører. Musikeren klarer å få inn en perfekt dosering med ironi og undervurdert, brennende vrede til å engasjere publikum. Med sin lavmælte sjarmerende småprat og kraftige kritikk av evige plager som fascisme, imperialisme, rasisme og religiøs fanatisme, overbeviser han publikum. Han motiverer, engasjerer, vekker folk, provoserer – men synger også vakre kjærlighetsviser som får tårene til å trille. Slik han alltid har gjort. Også i kveld er det latter, trampeklapp og noen tårer. Han gir publikum jernet og litt til. Men hadde han ikke sunget, ville publikum ha tilgitt han. Artist mot nazister Siden 2001 har Wiehe ledet “Stiftelsen Hela Sverige, Artister mot nazister” og ofte er det politisk sprengsstoff i det han synger om. Men det er ikke bare politiske sanger. Noen låter handler også om kjærlighet og noen om fugler. Fortsatt er ”Mitt Hjärtas fågel” fra 1986 en av slagerne. Bjørn Afzelius sa en gang at Wiehe, sammen med Cornelis Vreeswijk og Evert Taube, var en av Sveriges tre store visepoeter. Alle Wiehes fem døtre spiller musikk, men ennå har ikke familiefaren spilt med døtrene offisielt. Vil ta det tilbake Wiehe har en løpende dialog med sine fans på sin hjemmeside og en samling linker med bilder fra ulike perioder, biografi, musikk, politikk og linker til de fleste artikler om og av han. Tittelsporet ”Ta det tilbake” er allerede blitt en kampsang for opposisjonen i Sverige. Høyt synger Wiehe-fansen om Reinfeldt-regjeringen: ”dom berøve oss alt som vi sparat i hop a-kassa, sjukpenning lønn og pensjon. Sen bjød dom ut det til spekulation och nå skal vi ta det tillbaks”. – Du vil skifte ut Fredrik Reinfeldt, men hva mener du egentlig om Mona Sahlin og sosialdemokratene? – Sverige står foran et viktig valg. Det vikigste nå er å få fjernet Moderatene. Da kan man ikke slå til alle kanter. Deretter må vi oppdra sosialdemokratene og venstrepartiet slik at vi får en venstredreining i politikken, svarer Wiehe. Som også har stor respekt for det svenske feministpartiet og Gudrun Schyman, tidligere leder av Vänsterpartiet. Wiehe har alltid vært opptatt av internasjonal solidaritet, særlig i Latin-Amerika og i Midt-Østen. Derfor bærer han også palestinaskjerfet. – For meg som ble født i 1946 har konflikten mellom Israel og Palestina fulgt meg hele mitt liv. I alle år, uansett fredsprosseser og ulike israelske regjeringer, amerikanska presidenter eller FN-resolutioner, har de israelske bosettingene, veisperringene, militærkontrollene og veiene kun for israelere og antall bosettere på den okkuperte vestbredden økt. Israelsk kontroll over vanntilførsel har blitt forsterket samtidig som palestinernes område har krympet, situasjonen for palestinerne er forverret og langt flere palestinere har blitt drept enn israelere. – Jeg er fortsatt opprørt over israelernes aggressive krigføring mot palestinerne. Det er en sterkere og tydeligere kritikk mot Israel her i Norge, enn i Sverige, sier han. Og mener han kan gjøre mest for de undertrykte gjennom sitt virke som musiker. – Har du noe tro på Obama? – Det er klart at det betyr mye å få en svart president inn i Det Hvite Hus. Men han må snart begynne å levere. Han har jo ennå ikke gjort noe for å stanse israelske bosettere. – Hvor lenge skal du selv fortsette som kunstner? Nå smiler han igjen. – Jeg vil nok spille så lenge jeg lever, sier han. For Wiehe akter ikke å legge inn årene . I september kommer han også ut med sin første bok. "Aldrig bli som ni" heter boka der musikeren forteller om sitt liv med utgangspunkt i egne sanger. Modig gjort det også. |
||||||||
| Nina Hanssen / Aktuell (Oslo), 28 maj, 2010 | ||||||||
|
|
|
|
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| |
