|
|
 |
 |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |
Holder liv i Björn Afzelius |
||
–Jeg snakker om Björn på hver eneste konsert, og jeg drømmer om ham en gang i uken. I drømmen min har han alltid klart seg bra. Det sier Mikael Wiehe, som er på Trondheimsvisitt i anledning verdenspremieren på dokumentarfilmen om vennen og artistkollegaen Björn Afzelius. Det er 15 år siden Afzelius døde, og i går kunne Kosmorama presentere filmen «Tusen bitar» med påfølgende konsert med Mikael Wiehe. Han har spilt her en rekke ganger både med og uten Afzelius, er god venn med Åge Aleksandersen og stortrives i Trondheim. Trondheimsvenn –Jeg er veldig stolt av Trondheim. På den første turneen jeg gjorde med Hoola Bandoola band kjørte vi buss over Hardangervidda og helt opp hit. Vi tok for første gang inn på et flott hotell, et som lå midt i sentrum. Vi skulle spille på Studentersamfundet, og jeg tror det må ha satt dype spor i meg – for siden har jeg vært her mange, mange ganger. Jeg tror det må ha vært i 1973, og da påvirket jeg unge Aleksandersen til å begynne å synge på trøndersk, fremfor engelsk. Så jeg har satt mine spor her jeg også, smiler Wiehe som er midt inne i en hektisk turnéperiode i Sverige. –Det er fantastisk å være stjerne når man er 20–25 år, men at man fortsatt kan spille over førti år senere synes jeg nesten er enda mer fantastisk. Utholdenhet, viljestyrke, og det å aldri gi opp, det er dét dette handler om. Björn er fortsatt med –Hvordan har det vært å stå alene på scenen etter at Björn døde? –Vi hadde et politisk engasjement sammen, og dette engasjementet har jeg fortsatt med også etter at Björn døde. Jeg lever opp til samme ideal som vi hadde sammen, og har sett det som min oppgave å holde Björn levende. Jeg ser ganske instrumentelt på det. Vi hadde en misjon, han er borte og jeg fortsetter, men for meg er han liksom ikke helt død. Det har gått bra med ham. Han er svært nærværende, og kommer liksom nærmere og nærmere. |
||
|
||
|
|
||
