Vi må lære av svenskene. Denne gangen av feilene de har gjort. Det Sverige må ta tilbake, må vi kjempe for å beholde.

Bør jeg kjenne godt til Wagner? spør jeg Mikael Wiehe om, og regner med å få en skyllebøtte uten like for å ikke ha hørt så mye på en av verdens mest kjente komponister i nåværende tid.

— Nei, du skal bare være glad. Det betyr bare at du har mye fint å glede deg til når du først begynner å lytte.

Og slik startet samtalen mellom oss etter at jeg spurte om det nye albumet hans"Isolde", som kommer den 13. september — 50 år etter at Wiehe sto på scenen for første gang. Albumtittelen kommer historien om Tristan og Isolde ligesom Rickard Wagners opera og indeholder duetter med, Joakim Thåstrøm og Eva Dahlgren. — Men det er ikke politisk, forteller han da jeg mener at det er synd den kommer etter valget i Norge og ikke kan påvirke valgkampen vår. Nehei, hva skal vi snakke om da, siden jeg er lite bevandret i Wagners noter?

– Min politiske plate kommer neste år, da er det jo Stortingsvalg i Sverige. Dere får lytte til låtene jeg skrev til det forrige svenske valget,"Ta Det Tillbaka", for eksempel.

"Vi fattade inget, vi stod där som fån
medan tjuvarna snodde allt dom kom åt.
Vi trodde vi drömde, dom trodde vi sov.
Nu ska vi ta det tillbaks."

Det skal vi. Apropos svensk kultur. Paradikontoen til Zlatan Ibrahimovic på twitter skrev etter forrige landskamp mellom Norge og Sverige at"Att jag gjorde tre mål ikväll var inte särskilt märkvärdigt. De norska spelarna sprang ju bara rundt på planen och letade efter olja". Poeng?

— Jeg spiller tjue, tjuefem konserter i Norge hvert år, så jeg er mye i Norge. Det er klart det finnes en liten forskjell mellom Sverige og Norge, men den er ikke mindre enn forskjellen mellom Skåne og Stockholm. Jeg synes det er vanskelig å karakterisere nordmenn på den måten, jeg har ikke noe dårlig inntrykk av nordmenn flest.

Kan det være fordi du kun møter nordmenn med hjertet på venstresida når du er her?

— Nei, det tror jeg ikke. Jeg har nok et ganske blandet publikum i Norge som i Sverige. Det eneste negative man kan si om Norge er at de beste servitørene er svenske.

Vi pynter til gjengjeld på Sveriges statistikk på arbeidsledighet?

— Ja, just det, det gjør dere virkelig. Det er en skam for Sverige at ungdommen må emigrere for å kunne arbeide. Og det på grunn av en forferdelig høyrepolitikk som drives i Sverige.

Hvorfor tror du da den svenske høyreregjeringa er valgt to ganger på rad? Og hvorfor er den norske rødgrønne regjeringa vunnet to valg?

— Jeg kan ikke forestille meg at den svenske høyreregjeringa skulle få en mandatperiode til. Den middelklasse som førte de borgerlige til makten har ikke skikkelig merket det før nå at skolene ikke har fungert i privat regi. De går konkurs og altfor mange elever står uten skole. Eldreomsorgen fungerer ikke i privat regi, det er den ene skandalen etter den andre. Togene fungerer heller ikke i privat regi, de kommer og går ikke når de skal. Dette har svenske velgere endelig merket og begynner å våkne. Og den konkurranseskapningen som den svenske regjeringen gikk til valg på er en ren privatisering og avregluering av samfunnet. Veldig mange mennesker føler hardt på de store bristene i svensk politikk.

"Och dom sålde vår välfärd och vår solidaritet,
sålde vår rättvisa och vår jämlikhet.
Dom sålde vår känsla för rätt eller fel.
Nu ska vi ta det tillbaks."

— Jeg synes det er veldig forbausende at nordmenn ønsker å stemme på Høyre og Fremskrittspartiet når den sosialdemokratiske politikken som er ført de siste årene har gitt landet og nasjonen Norge mye positivt å se opp til. Og det kommer fra meg, som ikke er sosialdemokrat engang.  Det ligger jo i det demokratiske systemets natur at man vil prøve noe nytt når folk ønsker det. Og det må man man akseptere.

Du nevnte den svenske skolen som forfaller og de private skolene går konkurs. De samme skolekonsernene ønsker seg nå inn i Norge. Kan vi tillate det?

— Den nyliberale tankegangen om at alt driftes bedre av private entrepenører har dessverre også spredd seg til Norge. I England resulterte dette i katastrofe. I Sverige, som er det mest privatiserte landet i Europa, ble det katastrofe, og det kommer det også til å bli i Norge, om de velger den formen for politikk.

Høyre i Norge bruker jo nå mye av den samme retorikken som Nya Moderatarna brukte før deres forrige valg ved å rett og slett moderere seg. Hva er det vi ikke har fått med oss?

— Kanskje er det slik at norske velgere ikke er tilstekkelig informert om de veldig store forandringene som er skjedd hos oss. Norske velgere kan umulig vite hvor dårlig den nyliberale politikken har endt i praksis i Sverige, hadde de visst, hadde de vært mye mer betenksomme mot å stemme på Høyre. Nya Moderaterna har anvendt seg av den lite populære trianguleringsmetoden, der de har påtatt seg en rolle som et arbeiderparti. Da er det mange som dessverre tror at de er nettopp det, og tar de på alvor. På kort sikt kan jo det være en framkommelig vei for et parti, Nya Moderaterna framstiller seg selv som at de forsvarer velferdsstaten mens de bryter den ned. Samtidig skaper dette enda mer nyliberal politikk og mistro i samfunnet. Man bryter ned tilliten til politkerne som forsvarer velferdssamfunnet de ødelegger, man bryter også ned tilliten mellom mennesker når alt handler om kapital. Når man går til legen, blir man ikke lenger behandlet ut fra pasientens behov, men ut i fra hva legen kan tjene på de forskjellige diagnosene på pasienten. På samme sett, når skolen profitterer på framtidens medborgere, kan man være sikker på at lærermangelen skyldes mistro.

Og dette er også trist ovenfor de som har vært så fantastiske med å skape de skandinaviske velferdssamfunnene. De var bygd på tillit, som har skapt ikke bare et politisk men også økonomisk godt klima. En avtale er en avtale. En avtale er ikke å forsøke å lure en pensjonist til å kjøpe en ny telefon som pensjonisten ikke forstår. Den nyliberale ideologien slår mot fellesskapet i samfunnet.

There's no such thing as society. Står Skandinavia i fare for å bli som England?

— De nyliberale idéenes mor klarte jo å bryte ned fagforeninger og isolere individene. Det er klart at det finnes en risiko i Skandinavia for at det vi hadde sett som en selvfølge at ikke kan ødelegges så mye at det ikke kan repareres, kan skje. Det man ødelegger på fire år tar minst tjuefem år å bygge opp igjen.

Du virker temmelig sikker på en rød seier i Sverige neste år. Men vokser ikke høyreekstremismen fram i slike dårlige tider, slik vi ser i resten av Europa?

— Det er sant at det liberale eksperimentet og dets økonomiske politikk har ført til arbeidsledighet og forskjeller mellom folk. Det er ungdommen som får svi. Og det er grunnen til den voksende fascismen. I Sverige har vi fått Sverigedemokraterna som ligger på rundt 10 %. Det finnes redsel og sinne blant deler av befolkningen over det som har skjedd. Og Sverigedemokraterna kanaliserer inn dette sinnet og redselen og skaper flere syndebukker. Vänsters store utfordring er å kanalisere den rettferdige vreden på en konstruktiv måte. Ikke at fordøme den.

— Jeg tror vi kommer til å få en rødgrønn regjering i Sverige neste år. Det store problemet er at forskjellen mellom blå og rødgrønt etter åtte års moderat styre kommer til å være ganske liten. At vi ikke klarer å bekjempe frustrasjonen blant befolkningen. Om Socialdemokraterna ikke klarer å være et sterkt nok alternativ til denne gale politikken, så kommer dessverre Sverigedemokraterna til å vokse.

Hva er din oppfordring til norske velgere nå?

— Verden forandres hele tiden. Vi kommer aldri til å få tilbake de nasjonene som var for hundre år siden. Verden er en verden av innvandrere, og den klokken kan man ikke stille tilbake. I stedet må vi være fornøyde og se framover sammen. Med hverandre. I form av samarbeid, solidaritet og tillit, både på sosiale og økonomiske områder. For å si det ganske enkelt: Vanlige mennesker tjener godt på å være venner med hverandre. Og det bygger på både mental og økonomisk solidaritet. Og dette er det kun venstresida som kan gjøre, det finnes ingenting som heter solidaritet på høyresida. Høyresidas samfunns- og menneskeoppfatning bygger på konkurranse og dens sterkeste rett. Venstresidas grunnleggende menneskesyn er at de mange som har mindre makt skal holde sammen, uansett etnisitet og kjønn. De som er lengst nede i samfunnet er fortsatt kvinner og innvandrere.

Det er også slik at private intiativ ikke kan løse klimaproblemet. Det kreves et samlet grep for å løse dette og det handler om menneskehetens overlevelse. Klimaproblemet kan kun håndteres i solidaritetens navn der alle må samarbeide. Et annet stort problem er den kjemiske forurensningen som industriene forårsaker i naturen og som slår mot menneskets forplantingsevne. Framtida vår er avhengig av solidariteten og det er det kun venstresida som står for.

Takk, det var en fin tale fra en visesanger. Du er jo 68-er, om du hadde vært 30 år idag, hadde du vært medlem av Looptroop?

— Definitivt! Jeg har spilt med Looptroop mange ganger, og jeg hadde defintivt drevet med hip-hop om jeg var ung i dag.