|
|
 |
 |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |
Et symbol på frihet |
||
DEMOKRATI: Jeg vil begynne med å takke Einar Kristian Steffenak for hans anerkjennende ord om mitt kunstnerskap. Det varmer. Et par av påstandene om min innstilling til Cuba er jeg også glad for å ha mulighet til å nyansere. Cuba har, med alle sine mangler, lykkes i å oppnå en forbløffende fremgang på visse områder: den høyeste levealderen i både Nord- og Søramerika, de beste helsetjenestene på kontinentet – som man villig deler med andre fattige land, et høyt utviklet utdanningssystem – åpent også for utenlandske studenter - bolig til alle, en utryddet analfabetisme og et miljøarbeid som berømmes av FN. I tillegg til en livlig og mangfoldig kultur. Dette må man se for å forstå hvor enormt forlokkende Cuba er for hundrevis av millioner mennesker i Latin-Amerika og andre deler av verden. For dem blir Cubas (relative) velferd en uoppnåelig drøm. I kontrast til dette står den "demokratiseringen" av Cuba som USA har tatt til orde for. Verdens mennesker har sett hva en USA-ledet "demokratisering" har innebåret i Afghanistan. Og i Irak. Mennesker i Latin-Amerika vet hva et USA-støttet "demokrati" betydde i Chile under Pinochet, Argentina under Videla, Haiti under Papa Doc, Den dominikanske republikk under Trujillo, Paraguay under Stroessner, Nicaragua under Somosa-dynastiet, i Brasil, Peru, Guatemala, Uruguay, El Salvador, med flere: Hundretusenvis myrdede, millioner torturerte og ytterligere millioner fordrevne i landflyktighet. Slik jeg ser det, handler dette spørsmålet om noe helt annet og mye større enn Cuba. Nemlig motsetningen mellom de store – som regel USA-eide – multinasjonale selskapenes krav om utbyttemaksimering for sine aksjonærer, og enkeltmenneskers og nasjoners rett til frihet, rettssikkerhet og velferd. Stridens kjerne er i virkeligheten spørsmålet om den nyliberale verdensordningens legitimitet! Ikke minst er dette merkbart i det nye Latin-Amerika som vokser frem, der folkelige bevegelser i land etter land har stemt frem ulike former for progressive regjeringer som vil redusere sin avhengighet av den mektige naboen i nord. Det er her Cuba, eller alt det Cuba representerer og anses å stå for, blir et løfte og en kilde til inspirasjon. For de transnasjonale selskapene, og de av dem innsatte presidenter i USA, blir Cuba istedet en trussel som må uskadeliggjøres med alle tilgjengelige midler, inkludert handelsblokade, invasjonsforsøk, kjemisk og biologisk krigføring, samt mord. Jeg ser en sammenheng mellom forsvaret av Cubas selvbestemmelsesrett og forsvaret av folkelige landvinninger som arbeiderbevegelsen, avholdsbevegelsen, kvinnebevegelsen, frikirkene med flere har oppnådd i Skandinavia. I begge tilfeller er motstanderne tilhengere av den liberale ideologien som ser muligheten til personlig økonomisk vinning som det eneste målet på et lands fremgang. Og i begge tilfeller skjuler de sin egentlige agenda bak paroler om "frihet" og "demokrati". |
||
|
||
|
|
||
